Kritisk til dagens skole

Kritisk til dagens skole

Karl-Eirik Kval sin nye bok:»Det store skolesviket» kom ut 12.mars og ble mye omtalt i media i dagene etter. Boka tar opp en del problemstillinger i dagens skole og kommer med 18 forslag til forbedringer.

Det store skolesviket

Boka «Det store skolesviket» analyserer og belyser forhold som kan forklare at så mange elever i videregående skole lærer mye mindre enn de ellers kunne gjort. Til slutt kommer den med 18 råd for hvordan skolesystemet kan endres til det bedre.

aftenpostenBoka ble umiddelbart fanget opp av media, for allerede 14.mars var det forsidebilde i Aftenposten med en lang tilhørende artikkel i A-magasinet: Fritt frem for skulk.

I Aftenpostens nettutgave fant man også den oppfølgende artikkelen: Staten kan ikke regulere folkeskikk.

Bokas forfatter, Karl-Eirik Kval, er cand.polit. og jobber som lektor på Fagerborg videregående skole, der han blant annet underviser i matematikk og samfunnsfag.

Karl-Eirik Kval sier at en av ambisjonene med boka er å vise at vi har en skole som stiller for få krav til ungdommene og ikke ruster dem for voksenlivet. Den videregående skolen gir mye større frihet enn man vil oppleve senere. Senere i livet er man mer moden for det, men verken i høyere utdanning eller i arbeidslivet vil man finne tilsvarende frihet når det gjelder fravær eller innleveringer. Kval peker spesielt på den nye endringen som gjør at innsats i timen ikke skal telle og at den siste vurderingen før avsluttet skoleår skal være avgjørende.

I praksis fører dette til at elevene har ansvar for egen læring, noe bare de mest ressurssterke mestrer godt, hevder Kval. Han sier dagens skole passer de bedrestiltes barn. Forskjellene blir større.

Se forfatteren presentere boka

Karl-Eirik Kval kom til oss i Tekna 20.mars og presenterte boka si:

Presentasjonen ble direktesendt med mulighet for å sende inn kommentarer og spørsmål underveis. Siden dette var en presentasjon som kun varte i en skoletime (45min) rakk vi ikke å formidle alle kommentarene i sendingen og noen følger derfor her:

  • I forhold til diskusjonen om svak lærerstatus kommenterte John at «å ta læreplanene fra udir og gi de til lærerne vil være en måte å bedre statusen på».
  • John spurte også: «Som Kvale nevner med matte-eksempelet er det et stort overpreg av teori i skolen, samtidig har nivå og innhold på mange av fagene vokst over årene. Jeg har selv jobbet i vgs og fikk inntrykk at elevene som jobbet pliktoppfyllende hadde veldig mye arbeid å gjøre og veldig lite tid til å absorbere all kunnskapen. Har Kvale en kommentar til det?»
  • Tor spurte «Hvordan påvirkes lærernes motivasjon av elevenes fravær og manglende sanksjonsmuligheter?»
  • Heidi spurte om: «Mer bruk av tverrfaglig undervisning, kan det være en løsning på motivasjonen?»
  • Vegard kommenterte at diskusjonen var veldig bra! «Dette forklarer klart og greit hvorfor en rekke dyktige og kvalifiserte lærere holder seg langt unna skolen… » og videre om prosjektarbeid: «Må jo være midt i blinken for Lektor 2 og Tekna å sørge for at erfarne prosjektledere fra arbeidslivet kommer inn i skolen og kjører prosjekter med proffe verktøy. «
  • Daniel lurte på om: «Hva med flip the classrom, der elevene ser forelesning hjemme for så å gjøre lekser på skolen?»
  • Fortsett gjerne diskusjonen nedenfor…..

    Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

    3 kommentarer to Kritisk til dagens skole

    1. Dag Boman sier:

      Ad prosjektarbeid: Sten Clod Poulsen, som ble kalt «prosjektarbeidenes far» i Skandinavia, har en kronikk i Politiken i 2010 med overskrift: «Undskyld, vi tog fejl». Hele artikkelen er en erkjennelse av at måten prosjektarbeidene ble gjennomført på ikke førte til faglig læring. Dermed ble elevenes faglige forkunnskaper som grunnlag for videre utdanning sterkt svekket.

      I tillegg har den engelske sosiologen Michael Young – som i 1971 ga støtet til «Konstruktivismen» med tilhørende vektlegging av prosesspedagogikk – kommet til en tilsvarende erkjennelse i 2008 med sin bok: «Bringing knowledge back», – med undertittel: «From Social Constructivism to Social Realism in the Sociology nof Education». Der innrømmer Young at møtet mellom prosesspedagogikkens ideologi og virkelighetens verden i skolestua var svært lite vellykket og førte til svakere faglige grunnkunnskaper hos elevene.

      Burde ikke disse erkjennelsene fra «sjefsguruene» for den pedagogiske ideologien som pedokratene tuftet både Reform 94 og Kunnskapsløftet på snart trenge inn i styringsverket for skolen?

      • Karl-Eirik Kval sier:

        Sten Clod Poulsen er med i boka mi. Veldig godt eksempel på en som har tatt til vettet og i tillegg er modig nok til å erkjenne det offentlig.

    2. 100-ÅRINGEN SOM IKKJE VIL FORLATE KLASSEROMMET

      Karl-Erik Kval representerer hundre år gammal pedagogikk som ikkje vil forlate klasserommet. På Dagsnytt 18 påpeika elevrepresentanten akkurat dette. Eg kjøpte Kvals bok, men ikkje eit ord om at det kanskje var noko feil med det pedagogiske systemet.
      Over ein 40-års periode har eg undervist i vidaregåande. Eg har også mislukkast med gruppe og prosjekt arbeid. Men sjå på kva som skjer på forskarlinjene i dag. Her er prosjektarbeid og ansvar for eiga læring heilt sentralt.
      Datamaskinen gjer at ein annan pedagikk blir mogleg. Eg har opplevd dette. T.d. at elevar i IT-2, når dei sjølve får velge prosjekt, brukar dagevis av juleferien til prosjektarbeid. Eller at elevane ønsker å kome i gang med arbeidet før det ringer inn til time.
      Men eg er ingen superlærar. Løysinga for skolen er å innsjå at 100-år gammal pedagogikk ikkje fungerer, og å endre skolen slik at den blir meir sentert om eleven og at eleven lærer, og ikkje slik som i dag, der fokuset er på undervisning og lærar.