Min doktoroppgave: Super-glatte isoverflater

Hvorfor jeg skriver til dere om super-glatte isoverflater

Av og til plasserer verden deg akkurat der du hører hjemme. Det er det jeg føler om jobben min som stipendiat på NTNU, hvor jeg er midt i en doktorgradsoppgave. Jeg forsker på is, og hvordan vi kan fjerne is fra biler, fly og solcellepaneler uten å løfte en finger. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle om hvorfor dette er lovende forskning, hva jeg bruker dagene mine på for tiden, og hvorfor jeg skriver om det her. Og jeg skal gjøre dette på under 600 ord.

Forskningen min er til ære for alle dere som står om morgenen og skraper is av bilen. Tenk om det fantes en overflate med egenskaper slik at is bare gled rett av, uten at vi trenger å gjøre noe? Det ville gjøre oppstart av bilen på en kald vinterdag til en drøm.

En slik superglatt overflate ønsker jeg og forskningsgruppen min på Nanomekanikk Lab på NTNU å lage, ved hjelp av nanoteknologi. Den ferdige overflaten kan benyttes på fly for å slippe kostbar avising før take off, på solcellepaneler for å øke effekten om vinteren, og selvsagt på frontruta på biler.

Hvordan skal en slik overflate se ut?

Det vet vi mer og mer om for hver dag som går!

Jeg brukte sommeren min nord i Canada, i en lab hvor temperaturen var -10 grader mens det var 30 grader og sol ute. Vi laget tre ulike typer is, og testet hvor lett det var å fjerne isen igjen. Og det viste seg at isen som minner om isbiter var lettere å fjerne enn isen som lignet på rim. Kanskje selvsagt for deg som har skrapet bilen og sett at det er lettere å fjerne isen som er i store flak enn som har frosset som rim på ruta, men i år er første gang dette er blitt vist ved eksperimenter!


Bilde av en isbit vi frøs i laben – se på den fine iskrystallen! (foto: Sigrid Rønneberg)


Da vi lagde isbitene frøs vi is i silikon-former direkte på aluminium (foto: Sigrid Rønneberg)


Bilde av rimet vi testet på aluminium, det var stor forskjell på rim og isbiter!(foto: Sigrid Rønneberg)

Vi tror at den avgjørende forskjellen mellom istypene er hvor mye luft som er tilstede i isen. Og jo mer vi vet om isen, jo lettere er det å lage overflater som er tilpasset akkurat den typen is vi ønsker å fjerne. Så å vite mer om ulike typer is er veldig viktig for vårt endelige mål, som er å skape isfrie overflater. Og vi nærmer oss!

Nå til det siste spørsmålet: Hvorfor er det så viktig for meg å skrive om forskningen min i denne bloggen? Det er det mange grunner til.
Ved å skrive om hva jeg jobber med, og hvorfor, håper jeg å kunne motivere noen andre til å starte en doktorgrad.
Ved å vise litt av forskningen som gjøres på NTNU håper jeg at flere blir interesserte i det vi jobber med.
Ved å skrive om forskningen min blir det lettere for meg å vite hva som er et viktigste jeg driver med, og hjelper meg til å se det store bildet.
Jeg lærer hvordan jeg skal skrive, og hvordan jeg kan gjøre det jeg jobber med lett nok for andre å forstå.
Kort sagt, jeg mener at åpenhet om hva slags forskning som gjøres på norske universiteter er viktig for motivasjon av fremtidens forskere, og for interesse rundt forskningen i seg selv.
For egentlig jobber vi alle sammen med å prøve å finne ut av hvordan verden fungerer. Tenk på den dagen vi finner det ut!
Da kommer det til å bli utrolig gøy å kunne si at jeg har bidratt.
Og vi kommer selvsagt til å ha isfrie biler.

Bonus: Her er en film fra NRK om hvordan man skal gå på isen for ikke å falle. Et glimrende tips på alt fysikere kan brukes til. Løsningen er å gå som en pingvin!

Fakta om Sigrid

Navn: Sigrid Rønneberg
Alder: 26 år
Arbeidssted: NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk
Veileder: Professor Zhiliang Zhang
Utdanning: Teknisk fysikk fra NTNU
Favorittdyr: Blåhval

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *